Mye bedre slakteoppgjør med kjøttfe far

Statistikken fra Nortura viser at for Ung okse der 90 prosent av genene er NRF i gjennomsnitt har 5,12 i klasse. Dette er nær middelet for klasse O som betyr at mange av disse slaktene havner i klasse O-. For Ung okse med annen far enn NRF er middel klasse 6,49. Det er nær grensa til R-, noe som betyr at mange av disse oppnår R-. Fra 1. juli i år er forskjellen i kvalitetstilskudd for Ung okse i O- og R- 13 kroner. I tillegg vil en krysningskalv med 50 prosent kjøttfegener få et kjøttfetilskudd som varierer fra 1 til 4 kroner gjennom året.

Animalia

Høy norskandel i fôret til drøvtyggerne

Animalia har beregnet norskandel i kraftfôret og i den totale fôrrasjonen til de ulike dyreartene. For drøvtyggerne ligger norskandelen på 82 til 97 prosent.

Animalia

Heftige jordpriser i Nederland

I 2024 var den gjennomsnittlige prisen for jord solgt til bønder i Nederland 7 600 euro pr. dekar for grasarealer (ca. NOK 87 000) og 9 960 euro for kornarealer (ca. NOK 114 000). Dette var en økning på 8,3 prosent fra 2023. I 2024 ble det solgt 70 melkegårder med et gjennomsnittlig areal på 430 dekar til i gjennomsnitt 4 millioner euro (ca. NOK 46 millioner).

Mælkeproducenten 3/2025

Ku-urinal skal redusere ammoniakkfordampingen

Det nederlandske selskapet Hanskamp AgroTech har utviklet en teknisk løsning for å samle opp urinen fra kyr før det blandes i gjødsla. CowToilet som løsningen heter, skal redusere ammoniakkfordampingen med 39 prosent. Systemet virker ved å stimulere en nerve tett ved juret som utløser trangen til å urinere. Det hele skjer inne i en boks der kua får kraftfôr. Et kar føres opp bak kua og samler opp urinen som ledes til et separat lager. Systemet skal være helt smertefritt for kua og kua skal oppsøke CowToilet av egen fri vilje da det kombineres med kraftfôr. Systemet åpner også for inntjeningsmuligheter da urin kan brukes i presisjonsgjødsling.

www.maskinbladet.dk

Nytt sensehub-nettsted: no.sensehub.com

Nå lanseres no.sensehub.com; et helt nytt og frittstående nettsted for aktivitetsmåleren SenseHub. En egen hjemmeside, dedikert kun til SenseHub, gjør det enkelt for storfeeiere som er nysgjerrige på løsningen å få god oversikt over alt det som SenseHub-økosystemet kan tilby.

Pressemelding

Kløver i beitet gir økt tilvekst

I et irsk forsøk med kjøttfeokser og -kviger økte tilveksten med 23 kg levendevekt og 14 kg slaktevekt når dyrene fikk beite med hvitkløver sammenlignet med rent grasbeite. Forsøket ble gjennomført en beitesesong med vårfødte okser og kviger fra ett års alder fram til slakt. I et annet forsøk som gikk over hele framfôringstiden, hadde dyrene som fikk tilgang til beite med hvitkløver 27 kg høyere levendevekt og 18 kg høyere slaktevekt enn dyrene som beitet rene grasbeiter. Hvitkløverenga ga også økt utbytte med redusert nitrogentilførsel: Rene grasenger som ble gjødslet med 28,4 kg nitrogen pr. dekar produserte 1 400 kg tørrstoff, mens enga med hvitkløver som ble gjødslet med 5 kg nitrogen (blautgjødsel), produserte 1 610 kg tørrstoff pr. dekar.

Nötkött 3/2025

Embryo gjør en stor forskjell

Embryo er kostbart, faglig vanskelig og med ressurskrevende logistikk, planlegging og oppfølging av veterinærer, kontraktsbesetninger og fødte embryokalver. Men i vår/sommer har vi i Geno virkelig sett verdien av dette. På de to siste seleksjonene av oksekalver til innkjøp har henholdsvis 6 av 11 og 7 av 10 vært etter embryokviger. Ved siste seleksjon var de 4 beste oksekalvene etter embryokviger med imponerende 61, 59, 53 og 51 i total avlsverdi. Uten embryokvigene hadde vi ikke hatt noen oksekalver over 50 ved denne seleksjonen. Dette viser at embryo gjør en stor forskjell på avlskvaliteten på de eliteoksene vi skal levere til markedet om et år.

Geno

Ventilasjon via innredningen

Selskapet CowWelfare har fått gull som beste nyhet til Landsskuet i Danmark. De har lagd en system der det føres luft gjennom innredningen. Ved liggebåsene er det dyser slik at det skapes en behagelig strøm med frisk luft der kyrne ligger. Tanken er å gi økt dyrevelferd og ikke minst motvirke varmestress. Varmestress kan oppstå da gradestokken passerer 20 grader og kan redusere melkeytelsen.

www.maskinbladet.dk

Melkeprisen holder seg høy i europa

Prisoversikten fra ZuivelNL forteller at den gjennomsnittlige melkeprisen de største meieriene i Europa betalte i april var 50,27 eurocent (ca. NOK 5,75). Dansk/svenske Arla betalte i april 53,02 eurocent (ca. NOK 6,07). Det tyske selskapet DMK, som Arla ønsker å fusjonere med, lå i april høyest med en pris til melkeprodusentene på 55,57 eurocent (ca. NOK 6,36).

Tidspunktet kyrne får nytt beite har betydning

En studie ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har sett på hvilken betydning det har når kyrne får tilgang til nytt beite. En økologisk besetning på 60 kyr ble delt i to. Begge gruppene hadde tilgang til beite døgnet rundt unntatt ved melkingen. Den ene gruppa fikk nytt beite etter morgenmelkingen 0700 og den andre etter ettermiddagsmelkingen 1630. Beitetilgangen var vel 40 kg tørrstroff pr. ku og dag. Resultatene viste at kyrne som fikk nytt beite på ettermiddagen brukte mer tid på å beite og mindre tid på drøvtygging enn de som fikk nytt beite på morgenen. Ettermiddagsgruppa produserte også mer kg EKM pr. dag. Selv om begge gruppene hadde tilgang til like mye beite, resulterte tildeling av nytt beite på ettermiddagen i høyere melkeproduksjon.

www.slu.se

Metanutslippene fra storfe har aldri vært lavere

Animalia har beregnet at i løpet av de siste 125 årene har utslippene per kilo produsert norsk storfekjøtt blitt redusert til ca. ¼, og utslippene per kilo produsert melk redusert til ca. 1/3. Fallet i utslippsintensitet har kommet som en direkte følge av målsettingen om en effektiv produksjon som utnytter ressursene bedre. Effektene av de generelle avls-, fôrings-, helse- og velferdstiltakene vil være grunnleggende for klima og bærekraft også framover. I tillegg kommer effekten av målretta tiltak for lavere metanutslipp fra storfeproduksjonene. På kort sikt har fôrtilsettinger som reduserer metanproduksjonen størst potensial. På lengre sikt vil avl direkte for lavere metanutslipp kunne få stor betydning.

Animalia

Vekstmål for kviger

I Dairy News and Views settes det opp disse målene for vektutvikling på kvigene. Utvokst er vekten da stopper å vokse.

Fødsel til avvenning: Doble vekten.

Pubertet: 45 % av utvokst.

Inseminasjon og drektighet: 55 – 60 % av utvokst. Holdpoeng 2,75 til 3,25.

Umiddelbart etter kalving: 80 til 85 % av utvokst. Holdpoeng 3,5 til 3,75.

Hoard`s Dairyman 25. april 2025

Stort sprik i oppdrettskostnadene

En canadisk analyse av kostnadene ved oppdrett av kviger omfattet 89 besetninger med Holstein. Besetningene ble delt i tre grupper, Lave, Middels og Høye kostnader. De samlede kostnadene i Høy-gruppen var 52 prosent høyere enn i Lav-gruppen. Forskjellen skyldtes særlig fôr og arbeid. I Høy-gruppen ble det brukt 48 timer per oppdrettet kvige mot 19 timer i Lav-gruppen. Større besetninger med bedre mulighet for automatisering, rasjonelle arbeidsrutiner og organisering av kvigene i grupper hadde lavest tidsforbruk. Forskjellen i fôrkostnader var 31 prosent. Tidligere undersøkelser har vist at opp mot 20 prosent av kostnadene på et melkebruk går til oppdrett av kviger.

Kvæg 5/2025 / Canadian Journal of Animal Science mars 2025

Rekordhøg avlsverdi på embryookse fra Namdalen

Ved beregning av avlsverdier i begynnelsen av juni dukket det opp en ny rekordokse. Embryokalven fra Tetlia samdrift har en avlsverdi på imponerende 61 og er heterozygot kollet. Kalven har avlsverdi på 145 for melk, 131 på jureksteriør og 123 på bein. Far til kalven er 12371 Skiplum-ET. Oksekalven som er født 15. mai, viser hvor viktig embryosatsingen er i Genos avlsstrategi.

Geno